Weekly News

Steffen Westbye, Anne-Marie Schrøder og Ole-Petter Brustuen INNOVASJON

Reduserer matsvinn med kunnskap og teknologi

Hvert år kaster nordmenn over 200 000 tonn mat som kunne ha vært spist. Når ser både organisasjoner og private aktører på hvordan vi kan redusere matsvinn.

Anne Marie Schrøder er kommunikasjonssjef i Matvett, mat- og serveringsbransjens eget selskap for å redusere matsvinn.

– I følge FN kastes en tredel av all maten som blir produsert i verden. Samtidig er det beregnet at verdens matproduksjon må øke med 60 prosent innen 2050 for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Dette stiller oss overfor store og alvorlige utfordringer, sier Anne Marie Schrøder. 


Verdens matproduksjon står for cirka 30 prosent av klimagassutslippene og det kreves store vann- og jordressurser for å dyrke og foredle korn, kjøtt og andre råvarer. 

– Det er beregnet at matsvinn alene står for ti prosent av de globale utslippene fra matproduksjon. Det er ti ganger mer miljøvennlig og ressurseffektivt å sørge for at maten som produseres blir spist av mennesker enn at den behandles som avfall og brukes til dyrefôr eller biogass, sier hun.


Det er flere utfordringer forbundet med å redusere matsvinnet. 

– Vi vet at forbrukerne kaster over 60 prosent av maten som kjøpes. Dette skyldes i hovedsak mangel på kunnskap om holdbarhet og oppbevaring. I tillegg mangler vi bevissthet rundt matens verdi og den enorme ressursbruken som matproduksjon representerer, sier Schrøder. 

– Samarbeid i hele verdikjeden er en viktig suksessfaktor siden matsvinn ofte oppstår mellom leverandører og dagligvarekjeder eller serveringssteder. Det er viktig å finne de egentlige årsakene slik at tiltak fører til varige endringer, sier hun.

Matvett har blant annet bidratt til at nesten alle matvarer i dag er merket med «best før» og ikke «siste forbruksdag». 

– Vi jobber aktivt med utfordringer knyttet til holdbarhet, ordre og prognosearbeid samt tydeligere merking av emballasjen. Vi har også kampanjer mot hamstring og tips om riktig oppbevaring og bruk av rester, sier Schrøder.


Hvordan vi kjøper og får levert dagligvarer kan også være en del av løsningen på problemet. Brødboksen.no ønsker å redusere matsvinn med morgenlevering av ferske matvarer. 

– Vi ønsker at produktene skal være så ferske som mulig og bestiller brød direkte fra lokale produsenter hver natt før levering. Vi låser våre bestillinger ved midnatt, og vet allerede da hva vi vil selge, noe som kraftig reduserer overskuddsvarer og svinn. Vanlig dagligvarehandel må estimere salg for neste døgn og bestiller ofte i overkant for å ikke gå tom, sier Steffen Westbye, markedssjef i Brødboksen.no.

Det kastes omtrent 100 000 brød hver dag. Selv om brødsvinnet er redusert med 40 prosent de siste fem årene, er brød fortsatt blant matvarene det kastes mest av. 

– Mange kjøper brød, som allerede kan være nesten et døgn gammelt, på vei hjem fra jobb. Man kaster det fordi man ikke rekker å spise brødet før det blir tørt. Vi leverer nybakt brød på døra som spises ferskt. Dette alene reduserer matsvinn, sier han. 

ResDiary er et verktøy for optimal håndtering av bordbestillinger på restauranter. Ved hjelp av en bordplanlegger får restaurantene bedre kontroll på reservasjoner og behovet for råvarer.

– Vi hjelper restauranter med å koble deres reservasjoner til online forhåndsbestilling, gjerne i kombinasjon med et depositum. Vi reduserer matsvinn gjennom å vite at gjestene kommer. Samtidig gir løsningen informasjon om allergier før ankomst og skaper en bedre oversikt over hva gjestene ønsker å spise, sier Ole-Petter Brustuen, daglig leder i ResDiary.

– Kjøkkenet har all informasjon de trenger for å kjøpe inn og forberede maten med minst mulig svinn. Restauranter som har en hektisk lunsj kan ta imot reservasjoner inntil en time før ankomst. Løsningen gjør at riktig mat kommer raskere på bordet. Totalt sett er dette med på å redusere matsvinn, sier han.


Share this article

Journalist

Ole Peter Galaasen

Related articles