Weekly News

Innovasjon og importvern i møte med grønt fra utlandet

Norsk produksjon av frukt og grønt utgjør en årlig verdi på nærmere tre milliarder kroner. Grøntproduksjon er med andre ord en viktig verdiskaper i Norge, og bidrar til sysselsetting av både primærprodusenter og andre.

Importerte produkter er den største konkurrenten for næringen. Samtidig er konkurransen fra utlandet en pådriver for produktutvikling blant innovative og dyktige norske produsenter.
– Grøntsektoren har det svakeste importvernet i jordbruket. Sektoren henter i gjennomsnitt over 90 prosent av inntektene fra markedet, og mottar bare om lag to prosent av de totale bevilgningene over jordbruksoppgjøret, sier Arve Gladheim, organisasjonssjef i Gartnerhallen.

Arve Gladheim, organisasjonssjef i Gartnerhallen.


Relativt høye lønnskostnader, kort vekstsesong og klimaendringer med større variasjon i nedbørsmengder er også en utfordring for jordbruket.
– De fleste av produksjonene innen grøntsektoren er svært arbeidskrevende, og lønnskostnadene ligger i gjennomsnitt på godt over 30 prosent av totalkostnadene i produksjonen. Vi er utsatt for hard konkurranse fra import, hvor verdensmarkedet slår direkte inn på norske priser, sier han.
– Norsk grøntproduksjon har også viktige naturgitte konkurranseulemper, men selv om vi har små produksjonsenheter og lavere avlinger enn konkurrentene, har vi høy tillit hos den norske forbruker. De verdsetter høy kvalitet, kortreist mat og lokal opprinnelse, sier Gladheim.

Norsk produksjon av mange typer grønnsaker, poteter, frukt og bær blir kortreist mat til forbruker.
– Flere enkeltprodukter kan være med å påvirke klimaregnskapet i riktig retning. Potet har den lavest klimabelastning regnet ut fra vekt og energiinnhold, og grove grønnsaker som gulrot, kålrot og hodekål har også lav klimabelastning, sier han.

Mye av klimautslippene forbundet med produksjon av grønt går til transport over lange strekninger.
– Å opprettholde grøntproduksjon i hele landet vil bidra til at forbrukere i Norge kan kjøpe lokalproduserte og kortreiste produkter, noe vi tror vil bli stadig mer etterspurt av forbrukeren i fremtiden, sier Gladheim.

Samtidig ser Gladheim at norsk landbruk er ivrig etter å ta i bruk ny teknologi, som roboter og GPS.
– Såkalt presisjonsjordbruk bidrar til økt effektivitet, reduserte kostnader og mer presis utnyttelse av ressursene, sier han.

I Norge produseres det mest poteter, gulrot, tomat, agurk, jordbær og løk, målt i verdi.
– Andelen norskproduserte grønnsaker utgjør totalt omtrent halvparten av markedet. På potet er andelen cirka 80 prosent, på bær er den 20-30 prosent, mens den norskproduserte andelen frukt bare er på to til tre prosent. Noen produkter har vi ikke mulighet til å dyrke i Norge, men på flere av kulturene burde vi være så godt som selvforsynte, sier Gladheim.
– Her er det med andre ord betydelig rom for å øke norsk produksjon. Som leverandør av frukt, grønt, potet og bær til både dagligvare, storkjøkken og industri, har vi som mål å bidra til å øke andelen norskprodusert grønt. Vi skal stå imot det stadig sterkere presset fra import, sier han.

I møte med konkurranse fra utlandet vil næringen fokusere på høyere kvalitet, næringsverdi og smak, samt å møte forbrukernes ønske om kortreist og lokal mat.
– Vi har også fordeler ved produksjon av norsk frukt og grønt i vårt klima, og får produkter fulle av næringsstoffer og med god smak. Bakgrunnen for dette er at grønnsakene vokser langsomt, de høstes når de er modne og det brukes minimalt med plantevernmidler, sier han.
Importvernet er allikevel helt sentralt for konkurransekraften til norsk grøntnæring, mener Gladheim.
– Det er viktig at importvernet i det minste opprettholdes, og ikke ofres i internasjonale handelsforhandlinger, avslutter han.

Share this article

Journalist

Ole Peter Galaasen

Related articles